Skadegjører(e): byggbrunflekk, hveteaksprikk og hvetebrunflekk (Pyrenophora teres, Parastagonospora nodorum, Pyrenophora tritici-repentis)
Typiske symptomer av byggbrunflekk (nettflekk) (A), hvetebrunflekk (DTR) (B), og hveteaksprikk (B) (Foto A: Andrea Ficke, Foto B og C: Einar Strand).
FinBladflekk er en modell basert på soppens biologi, utviklet av LUKE (Natural Resources Institute, Finland) for å kunne vurdere daglig og akkumulert risiko for angrep av byggbrunflekk, hveteaksprikk og hvetebrunflekk (DTR). Modellen er basert på vindhastighet (m/s), relativ luftfuktighet (%), nedbør (mm) og temperatur (oC). Resultatet er basert på angrepsrisiko, sted, vær og resistensnivå for den aktuelle sorten. Hver sjukdom er modellert individuelt, men basert på den samme modelleringsmåten.
I Norge kjøres modellen automatisk med følgende standardinnstillinger for de ulike værstasjonene:
Før modellen kan gi feltspesifikke varsler, er det viktig å lage individuelle varsler og legge inn nærmeste klimastasjon for å kunne innhente værdata fra de siste dagene og prognosen for de neste 3 dagene fremover. I tillegg legges inn sådato, forgrøde (hvete, bygg, havre, raps, belgvekster eller sukkerbeter), jordarbeiding (pløying, redusert jordarbeiding, eller direktesåing) og sortsresistens (normal, mottakelig, sterk).
Modellen er i Norge bare testet for angrep av byggbrunflekk.
Når akkumulert risiko for angrep (hvit strek) nærmer seg 50 %, er det tid for å gå ut i åkeren og sjekke sjukdomssituasjonen. Grafikkbakgrunnen blir oransje og tiltak bør vurderes. Når risiko for angrep nærmer seg 100 % er det avgjørende å sjekke åkeren for sjukdomssymptomer. Hvis sjukdommen er tilstede, er tiltak sterk anbefalt. Bakgrunnen i grafikken er nå rød.
Fig. 1 Eksempel på akkumulert risiko over tid (hvit linje) og daglig risiko (blå linje).
Modellen beregner risiko for sjukdomsangrep etter såing.
Vi har gjennomført 4 feltforsøk hos NLR i 2018 og 2019 med sprøyting etter FinBladflekk (Ficke et al. 2020). Sjukdomspresset i alle 4 felt var lav og modellert angrepsrisiko var lav. Vi har så langt ikke hatt forhold for å kunne vurdere hvordan modellen fungerer under høyt smittepress og værforhold som er gunstig for sjukdomsutvikling. Vi vil fortsette med testing av FinBladflekk i Norge i de kommende årene.
FinBladflekk modellen er testet i Finland i bygg og hvete gjennom mange år.
Ficke, A., Grieu, C. & Nordskog, B. 2020. Testing av ulike modeller for bladflekksjukdommer i hvete og bygg. Jord- og plantekultur 2020. NIBIO BOK 6 (1): 86-91.
Kontaktpersoner: Andrea Ficke (andrea.ficke@nibio.no)
Byggbrunflekk: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/319/
Hvetebrunflekk: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1458/
Hveteaksprikk: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/617/
Når akkumulert risiko for angrep (hvit strek) nærmer seg 50 %, er det tid for å gå ut i åkeren og sjekke sjukdomssituasjonen. Grafikkbakgrunnen blir oransje og tiltak bør vurderes. Når risiko for angrep nærmer seg 100 % er det avgjørende å sjekke åkeren for sjukdomssymptomer. Hvis sjukdommen er tilstede, er tiltak sterk anbefalt. Bakgrunnen i grafikken er nå rød.
The model setup requires the following parameters:
During the model execution the following weather parameters are required at One-hour precision:
Dette er teknisk informasjon for modellutviklere og programmerere
No sample config provided at this time.