Om VIPS
Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS) er en nettbasert varslings- og informasjonstjeneste utviklet for integrert bekjempelse av skadedyr, ugras og sjukdommer i jord- og hagebruksvekster. Tjenesten er åpen og tilgjengelig for alle, men retter seg spesielt mot bønder og rådgivere innen norsk landbruk. VIPS er utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving (NLR), og har levert varsler om planteskadegjørere på Internett siden 2001.
Daglig drift av VIPS finansieres av Kunnskapsutviklingsmidler fra LMD til NIBIO. I tillegg finansieres informasjonstiltak og kvalitetssikring av VIPS gjennom årlig tildelte prosjektmidler fra Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021-2025). Større forskningsoppgaver med relevans for VIPS løses i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt.
Varsling av planteskadegjørere er en viktig forutsetning for integrert plantevern (IPV). Varslene i VIPS er basert på værdata fra målestasjoner, værprognoser, observasjoner i felt, skadeterskler og skadegjørernes biologi. Mange modeller beregnes automatisk, basert på værdata, og varsler om fare for angrep vises med fargekoder i grønt, gult og rødt i kartet på forsida. Andre modeller krever mer data for hver beregning og forutsetter at brukerne selv går inn og aktiverer beregning av varselet. VIPS-Ugras er et hjelpemiddel til å beregne behandlingsbehov (kjemisk middel og dose) mot ugras som finnes i den enkelte kornåker.
Værdata og observasjoner inngår i meldingstjenester og modellberegninger i VIPS. Meldinger om observasjoner og varsler om risiko for angrep formidles på nettsidene www.vips-landbruk.no, via VIPS mobil, via SMS eller epost.
Om oss
NIBIO og NLR samarbeider om drift og utvikling av VIPS som beslutningsstøtte for integrert plantevern i norsk landbruk.
NIBIO har ansvar for prosjektledelse og prosjektstyring, utvikling og kvalitetskontroll av varslingsmodeller, både når det gjelder det agronomiske og det datatekniske.
NLR har ansvar for ledelse av kulturgruppene, feltforsøk i forbindelse med validering av varslingsmodeller, fagmøter og markdager i rådgivingsenhetene, biologiske observasjoner og rapportering av skadegjørere i felt.
VIPS organisasjon
Berit Nordskog (prosjektleder)
Håvard Eikemo (forsker, soppsjukdommer)
Tor-Einar Skog (seniorrådgiver)
Annette Folkedal Schjøll (forsker, skadedyr)
Brita Linnestad (senioringeniør)
Lene Wasskog (senioringeniør)
Kulturgrupper i VIPS
Faglig samarbeid og drift av faglige aktiviteter tilknyttet VIPS i Norge er organisert i tre kulturgrupper. Kulturgruppene skal bidra til at varsler og informasjon i VIPS inngår som relevant og oppdatert beslutningsstøtte for gjennomføring av integrert plantevern i norsk landbruk.
Medlemmer i VIPS kulturgrupper per 7.2.2024
| Verv | Korn og oljevekster | Frukt og bær | Potet og grønnsaker |
|---|---|---|---|
| Leder (NLR) | Harald Solberg |
Anne Kari Heen |
Merete Dæhli |
| Sekretær (NIBIO) | Andrea Ficke | Nina Trandem | Annette F. Schjøll |
| Medlemmer (NLR) |
Sigurd Enger |
Endre Bjotveit Stanislav Strbac |
Kari Aarekol Borghild Glorvigen |
| Medlemmer (NIBIO) |
Kirsten S. Tørresen |
Arne Stensvand Bjørn Arild Hatteland |
Håvard Eikemo Belachew Asalf Tadesse |
| Sluttbruker | Anders Klaseie, Bondelaget | Thomas Harris, Småbrukarlaget |
Kåre Færgestad |
VIPS styringsgruppe: Marianne Stenrød (NIBIO), Jon Mjærum (NLR)
Kontakt oss:
Besøksadresse: NIBIO, Høgskoleveien 7, 1433 Ås
Postadresse: NIBIO, Postboks 115, 1431 Ås
Epost: vips@nibio.no
Leder for VIPS: Berit Nordskog, berit.nordskog@nibio.no, 92039087
Historikk
Hver sommer siden 1957 har vi varslet om fare for angrep av tørråte i potet i Norge. I starten ble tørråtevarslene kringkastet i radio som del av værvarslingen fra Meteorologisk Institutt. I takt med faglig og teknologisk utvikling har varslingstjenestene blitt stadig mer omfattende, og formidlingen har gått via teletorgtjeneste til internett.
Dagens utgave av VIPSweb for norske brukere ble lansert i 2016. Da ble brukergrensesnittet modernisert, og tilpasset for bruk på ulike skjermstørrelser. Data fra de fleste nett-tilknyttede værstasjoner, offentlig tilgjengelige værdata og værprognoser kan brukes til å formidle lokalt tilpassede varsler.
Historisk utvikling av varslingstjenester for planteskadegjørere i Norge fra 1957 til i dag.
Aktuell litteratur:
Leif Sundheim, 2007. Tørråtevarsling i 50 år. Bioforsk TEMA 2(31), 8s
VIPS internasjonalt
NIBIO arbeider internasjonalt med samarbeid om utvikling og implementering, testing og validering av modeller i VIPS. VIPS er en teknologiplattform med åpen kildekode som lett kan oversettes og tilpasses til ulike brukere og behov. Dette gir unike muligheter for internasjonalt forskningssamarbeid og raskere implementering av nye modeller og tjenester. Prinsippene for åpen kildekode garanterer deling av nye moduler mellom parter som deltar i utvikling.
Et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Bosnia-Herzegovina i 2013-2015 (finansiert av norsk UD gjennom HERD-programmet) la grunnlaget for å starte arbeidet med å utvikle en ny og fleksibel teknologiplattform for VIPS. I 2014 ble nye VIPS satt opp og testet i Bosnia-Herzegovina. Samtidig ble det inngått et samarbeid med Jordbruksverket og Hushållningssällskapet i Sverige om å teste noen utvalgte modeller i VIPS. I 2016 startet Jordbruksverket formidling av VIPS-varsler for potettørråte i Sverige. Samme år ble VIPSweb tilpasset for bruk i Norge, med ny nettside for norske brukere.
Vårt mål har vært å bygge en plattform for internasjonalt samarbeid om IPM, som igjen kan generere nasjonalt og internasjonalt samarbeid for videreutvikling av VIPS. Dette kommer norske VIPS-brukere til gode i form av ny funksjonalitet og nye varslingsmodeller.
VIPS inngår i en rekke internasjonale prosjekt i Europa, Asia og Afrika, deriblant:
SpotIT - IT-solutions for user friendly IPM-tools in management of leaf spot diseases in cereals
Malawi Digital Plant Health Service (MaDiPHS)
Kostnader
VIPS er en gratis tjeneste for norske brukere, og driftskostnader finansieres av midler fra LMD. All internasjonal bruk av VIPS forutsetter at brukerne dekker kostnader for tilpasninger og tilrettelegging av systemet, serverdrift og andre merkostnader. Ved samarbeidsprosjekter kan dette dekkes av prosjektmidlene.
Kostnader vil variere etter antall modeller og lokaliteter som kjøres, samt eventuelle tilpasninger for å hente inn værdata og formidling av modellresultater utover standard oppsett.